heatload

Klarer en varmepumpe vinteren i Oslo?

En varmepumpe mister ytelse når det blir kaldere, akkurat når huset trenger mer. Der de to linjene krysser hverandre ligger balansepunktet, og under det må noe annet dekke differansen. I Oslo er den dimensjonerende utetemperaturen −14,3 °C — så stor del av året ligger under hver terskel, målt over 24 år ved Oslo-Blindern.

Dimensjonerende utetemperatur −14,3 °C
≤ 0 °C 82
≤ −7 °C 16
Kaldeste målte natt −20,7 °C

Hvor kaldt det faktisk blir her

Dager i året med et døgnmiddel likt eller under hver temperatur. Dette er den målte serien, ikke en modell.

Likt eller under Dager i året Andel av året
15 °C 303,3 83,1%
10 °C 227,8 62,4%
7 °C 193,3 53,0%
5 °C 166,2 45,5%
2 °C 116,0 31,8%
0 °C 82,4 22,6%
−5 °C 26,6 7,3%
−7 °C 15,6 4,3%
−10 °C 6,7 1,8%
−15 °C 0,5 0,1%

Der de to linjene krysser

Fyll inn de to ytelsestallene fra databladet til varmepumpen din. Enhver enhet som selges i Europa oppgir dem ved +7 °C og −7 °C ute.

Balansepunkt
Tillegg ved dimensjonerende utetemperatur
Netter i året under balansepunktet

Hvorfor balansepunktet er tallet som betyr noe

Nominell ytelse oppgis ved +7 °C, som ikke er en kald natt. Det som avgjør om et hus holder varmen i februar, er ytelsen ved temperaturen februar faktisk når her, og hvor mange dager i året det dreier seg om. En pumpe uten balansepunkt over dimensjonerende utetemperatur trenger aldri tillegg; en som balanserer ved −2 °C trenger det ofte.

Hva tilleggsvarmen koster

Tillegget er nesten alltid en elkolbe med effektfaktor 1, mens varmepumpen går på 3 eller mer. Hver kilowattime den leverer koster omtrent tre ganger så mye, og derfor kan noen ekstra kilowatt pumpe bli billigere enn tillegget den slipper unna.