heatload

Klarer en varmepumpe vinteren i Lillehammer?

En varmepumpe mister ytelse når det blir kaldere, akkurat når huset trenger mer. Der de to linjene krysser hverandre ligger balansepunktet, og under det må noe annet dekke differansen. I Lillehammer er den dimensjonerende utetemperaturen −26,2 °C — så stor del av året ligger under hver terskel, målt over 15 år ved Evenstad-Dih.

Dimensjonerende utetemperatur −26,2 °C
≤ 0 °C 145
≤ −7 °C 63
Kaldeste målte natt −33,2 °C

Hvor kaldt det faktisk blir her

Dager i året med et døgnmiddel likt eller under hver temperatur. Dette er den målte serien, ikke en modell.

Likt eller under Dager i året Andel av året
15 °C 363,9 99,7%
10 °C 284,0 77,8%
7 °C 244,4 67,0%
5 °C 222,9 61,1%
2 °C 180,2 49,4%
0 °C 144,9 39,7%
−5 °C 79,5 21,8%
−7 °C 63,1 17,3%
−10 °C 41,0 11,2%
−15 °C 17,6 4,8%
−20 °C 6,3 1,7%
−25 °C 1,1 0,3%

Der de to linjene krysser

Fyll inn de to ytelsestallene fra databladet til varmepumpen din. Enhver enhet som selges i Europa oppgir dem ved +7 °C og −7 °C ute.

Balansepunkt
Tillegg ved dimensjonerende utetemperatur
Netter i året under balansepunktet

Hvorfor balansepunktet er tallet som betyr noe

Nominell ytelse oppgis ved +7 °C, som ikke er en kald natt. Det som avgjør om et hus holder varmen i februar, er ytelsen ved temperaturen februar faktisk når her, og hvor mange dager i året det dreier seg om. En pumpe uten balansepunkt over dimensjonerende utetemperatur trenger aldri tillegg; en som balanserer ved −2 °C trenger det ofte.

Hva tilleggsvarmen koster

Tillegget er nesten alltid en elkolbe med effektfaktor 1, mens varmepumpen går på 3 eller mer. Hver kilowattime den leverer koster omtrent tre ganger så mye, og derfor kan noen ekstra kilowatt pumpe bli billigere enn tillegget den slipper unna.